Ivar Grande

Ivar Grande var norsk politikonstabel, frontkjemper og nestkommanderende i Sonderabteilung Lola, bedre kjent som Rinnanbanden, under den tyske okkupasjonen av Norge. Han var en av Henry Rinnans mest effektive agenter og provokatører, og spilte en sentral rolle i infiltrasjon, angiveri og tortur av motstandsfolk. Grande ble likvidert av Milorg i Ålesund 11. desember 1944.

Bakgrunn og utdanning

Grande var sønn av gårdbruker Olaf Grande og Magda Grande (f. 17. mai 1888), og hadde søsknene Erna og Rolf. Han tok examen artium, handelsskole, befalskolen for Feltartilleriet og Statens Politiskole. Fra årsskiftet 1936–1937 ble han ansatt som konstabel ved ordenspolitiet i Trondheim.

Han var aktiv idrettsmann og hadde tillitsverv i Sportsklubben Freidig og i idrettskretsen. Samtidige beskrivelser omtaler ham som sympatisk, sosialt sterk og svært populær.

Før samarbeidet med Rinnan

Grande meldte seg inn i Nasjonal Samling 28. desember 1940 og ble ansatt som konstabel i Statspolitiet da det ble opprettet 1. juni 1941.

Forholdet til Kitty Lorange

Grande innledet et forhold til Kitty Lorange, trolig kort tid etter at han dro til Østfronten som frontkjemper i Den norske legion sommeren 1941. Forholdet ble avslørt i august samme år, da hans svigerfar ringte hotellet i Levanger og fikk vite at «herr og fru Grande» hadde reist til Trondheim. Svigerfaren møtte dem på stasjonen, og Grande viste ingen anger.

Han ble deretter skilt fra sin hustru Else, og ved årsskiftet flyttet han inn hos Kittys mor, Olga Marie Sørensen, i Innherredsveien 125.

Grensepolitiet og avskjedigelse

Samme høst ble Grensepolitiet opprettet som en enhet innen Statspolitiet, og Grande fikk ansvar for grenseområdene i Verdal, Meråker og Tydal, med kontor i Stjørdalshalsen.

Misnøyen vokste raskt:

• han valgte å bo i Trondheim og var lite til stede

• han tok Kitty med på tjenestereiser

• han møtte i Politidepartementet med elskerinnen

Grande ble suspendert 13. mars 1942 og avskjediget 28. mars for «slapphet i tjenesten» og for å ha vist seg uverdig stillingen. Han protesterte, og dette kan ha bidratt til at Sicherheitsdienst vurderte ham som egnet for agentvirksomhet. Henry Rinnan aksepterte forslaget om å ta ham inn som nestkommanderende.

Sonderabteilung Lola

Grande ble raskt en nøkkelperson i Rinnans organisasjon. Den høye, blonde, atletiske og velutdannede Grande fremsto som Rinnans rake motsetning, og utfylte sjefen med sin sosiale intelligens, tillitvekkende fremtoning og evne til å infiltrere motstandsgrupper.

Infiltrasjon og provokasjon

Grande utga seg for å være motstandsmann og ble en effektiv provokatør. Han fikk tillit hos mange av dem han infiltrerte, og klarte å trenge inn i flere motstandsgrupper i Trondheim og omegn.

Tyskerne tildelte ham og Kitty familien Sørlis hus, der faren og en av sønnene satt fengslet og utsatt for grov tortur, mens brødrene Odd og Kjell Sørli var aktive motstandsmenn.

Tortur og «skjerpte avhør»

Fra februar 1943 tok gruppen i bruk «skjerpte avhør» – kodeord for tortur. Grande var sentral og særlig aktiv i disse avhørene, blant annet i Jonsvannsveien 46, et av Rinnanbandens mest beryktede tortursteder.

Konflikt med Rinnan

Frem til sommeren 1944 var Grande Rinnans nærmeste medarbeider. Ulikheter i personlighet og arbeidsstil førte imidlertid til økende konflikt. En intern opposisjon vokste frem, og Grande skal ha vært en sentral figur i denne.

I august 1944 forsøkte tyskerne å løse konflikten ved å omstasjonere ham til Ålesund, der han skulle bygge opp en tilsvarende organisasjon.

Han giftet seg med Kitty Grande i Nidarosdomen 3. august 1944, og paret flyttet kort tid etter til Ålesund.

Likvideringen

Motstandsbevegelsen i Ålesund var i vekst, og Grandes infiltrasjon ble raskt oppdaget. Det kom meldinger til den norske legasjonen i Stockholm om fare for omfattende arrestasjoner. I oktober 1944 ba legasjonen britisk etterretning om å likvidere Grande. Milorgs ledelse tok også saken opp med London.

Via radiosenderen på Bjørgeholmen kom ordren: Grande måtte likvideres.

Sikkerhetstiltak

Grande var klar over faren og tok omfattende forholdsregler:

• han bar ryggsekk med jernplate

• han ble fulgt på avstand av egne folk

• han skiftet antrekk og reiseruter daglig

Det ble gjennomført seks mislykkede likvideringsforsøk.

Det syvende forsøket – 11. desember 1944

Grande ble skutt mens han syklet hjem fra kontoret. En varebil med knottgenerator passerte ham ved Kolvikbakken og avfyrte to salver med Sten‑gun med lyddemper. Den første salven ble skutt fra et åpent sidevindu, den andre etter at bilen hadde stoppet.

Motstandsmennene klarte ikke å få med seg Grandes papirer, da folk begynte å samle seg. Bilen ble forlatt på et ubebodd sted, og gruppen kom seg tilbake til byen.

Samme kveld meldte radiosenderen på Bjørgeholmen til London at likvideringen var gjennomført.

Etterspill

Grande ble funnet av en bussjåfør som trodde han var utsatt for en trafikkulykke og fraktet ham til sykehuset i Ålesund. En lege tilknyttet motstandsbevegelsen fant og sikret Grandes notatbok før politiet ble varslet.

SD og Rinnan kom til Ålesund for å undersøke saken, men siden det ikke fantes spor, antok de at drapet var utført av britiske kommandosoldater.

Notatboken ble sendt til London, og i månedsrapporten fra Special Operations Executive ble det slått fast at likvideringen av Grande var av stor betydning: angivervirksomheten i området opphørte umiddelbart.