Likvideringen av Ivar Grande

Likvideringen av Ivar Grande, nestkommanderende i Sonderabteilung Lola, var en av de mest målrettede og strategisk viktige aksjonene mot Rinnanbanden under andre verdenskrig. Grande hadde i flere måneder infiltrert motstandsbevegelsen i Ålesund og truet med å rulle opp store deler av den lokale virksomheten. Etter gjentatte advarsler fra norske kontakter til legasjonen i Stockholm, besluttet britisk etterretning og Milorg at han måtte fjernes.

Angrepet ved Kolvikbakken

Den 11. desember 1944 syklet Grande hjem fra kontoret sitt i Ålesund. Han var kjent for å ta omfattende forholdsregler mot likvidering, men denne dagen ble han likevel tatt av motstandsmennene som hadde fulgt ham over tid.

En varebil med knottgenerator passerte ham ved Kolvikbakken. Fra et åpent sidevindu ble det avfyrt en salve med Sten‑gun med lyddemper, som traff Grande mens han syklet. Bilen stoppet deretter, og en ny salve ble avfyrt for å sikre at målet var eliminert.

Etter aksjonen

Motstandsmennene klarte ikke å få med seg Grandes papirer – blant annet hans notatbok – fordi folk begynte å samle seg på stedet kort tid etter skytingen. Varebilen ble derfor forlatt på et ubebodd område, og gruppen spredte seg og kom seg tilbake til byen hver for seg.

En forbipasserende buss fant Grande liggende ved veien. Sjåførene trodde først han var utsatt for en trafikkulykke og fraktet ham til sykehuset i Ålesund. Der ble det raskt klart at han var skutt. En lege tilknyttet motstandsbevegelsen sikret notatboken hans før politiet ble varslet.

Meldingen til London

Samme kveld sendte radiosenderen på Bjørgeholmen beskjed til London: Likvideringen av Ivar Grande var gjennomført.

I etterfølgende rapporter fra Special Operations Executive (SOE) ble det slått fast at aksjonen hadde stor betydning. Angivervirksomheten i Ålesund opphørte umiddelbart, og motstandsbevegelsen kunne igjen operere med langt mindre risiko.