Eiliv Austlid

Eiliv Austlid var norsk bonde, offiser og kaptein under andre verdenskrig. Han ble drept under kampene ved Dombås 15. april 1940, og ble 69 år senere posthumt tildelt Krigskorset med sverd, Norges høyeste militære utmerkelse. Ved Bjørkhol, nær stedet der han falt, er det anlagt en minnepark med en minnestein reist til ære for «Austlid-kompaniets menn som falt den 15. april 1940».

Bakgrunn

Austlid var sønn av folkehøyskolebestyrer Andreas Austlid fra Gausdal og Gunhild Offigsbø fra Lom. I 1925 giftet han seg med Dagny Landheim fra Løten, og sammen fikk de fem barn.

Han gjennomførte 4-årig underoffiserskole, tok artium og avla eksamen ved Krigsskolens øverste avdeling i 1923. Deretter fulgte Vinterlandbruksskolen (1923–24), tjeneste som speider i Hærens flyavdeling og utdanning ved infanteriets våpenskole. I 1938 ble han utnevnt til kaptein.

Andre verdenskrig – Hendelsen ved Dombås

Etter det tyske angrepet på Norge i april 1940 fikk Austlid kommando over et kompani på rundt 40 mann, med ansvar for å beskytte regjeringen under flukten nordover mot Dombås. Den 15. april, ved Hagevollen ved Bjørkhol, ble han skutt og drept av tyske fallskjermsoldater under slaget ved Dombås.

I etterkrigstidens verk Våre falne ble det hevdet at Austlid først ble såret og brakt til Ulekleiv Hotell, og at han omkom da bygningen senere ble bombet og brant. Andre kilder, blant annet Krigen i Norge (1955) og Trygve Lies memoarer Leve eller dø (1955), hevdet at han falt i et tysk bakhold. Disse fremstillingene førte til at Austlid lenge ble omtalt som uaktsom og dårlig til å vurdere situasjonen.

For sin innsats i kamp ble Austlid tildelt Krigsmedaljen 31. oktober 1946.

Etterspill – Nye opplysninger

På 1980‑tallet kom nye vitnesbyrd frem. Lokalavisen Dagningen publiserte i 1985 en serie artikler der journalist Minda Flatum intervjuet flere av soldatene som tjenestegjorde under Austlid. Deres beretninger ga et helt annet bilde av hendelsen.

Sønnen Bjørnar Austlid og lokalhistoriker Egil M. Kristiansen fra Stange samlet ytterligere dokumentasjon, publisert i Stange Historielags årbok (1988) og senere i Kristiansens bok Da tyskera kom (1990).

De nye opplysningene viser at de tyske fallskjermjegerne allerede var oppdaget, og at Austlid ønsket å sende en fortropp. Ifølge vitner ble han overstyrt av Trygve Lie, som skal ha gitt ordre om å rykke frem umiddelbart: «Det har vi ikke tid til. Dere som tilhører Norges elitekompani, skal være redde for noen forfrosne tyskere, det er for galt. Bare kjør igjennom.»

Austlid fulgte ordren. Da kompaniet ble angrepet, beordret han motangrep for å hindre at regjeringen – som befant seg i bil like bak – skulle bli tatt til fange. Han fikk med seg fem–seks frivillige og stormet over et åpent jorde mot den tyske stillingen. Kort før han nådde frem ble han truffet og drept. Angrepet ga regjeringens biler tid til å slippe unna.

Krigskorset – Innstilling og tildeling

I 2002 ba Generalinspektøren for Hæren, generalmajor Roar Haugen, Forsvarsdepartementet om å vurdere tildeling av Krigskorset til Austlid. Lederen for Krigsdekorasjonsrådet, Geirmund Ihle, avviste forslaget med henvisning til at utdelingen av Krigskorset var avsluttet i 1949. Arbeidsgruppen som ivaretok Austlids sak mente begrunnelsen var uholdbar.

Den 26. juni 2009 besluttet regjeringen å gjeninnføre tildeling av Krigskorset. Forsvarssjef Sverre Diesen innstilte Austlid som mottaker, og i statsråd 2. oktober 2009 ble han tildelt Krigskorset med sverd post mortem, «for personlig utvist tapperhet på fremragende måte under felttoget på Dovre 15. april 1940».

Austlid ble dermed den første som mottok Krigskorset siden 1949.

Seremoni og minne

Den 24. mars 2010 ble Krigskorset med sverd og diplom overrakt Austlids etterlatte i Fanehallen på Akershus festning. Til stede var blant andre statsminister Jens Stoltenberg, forsvarsminister Grete Faremo, forsvarssjef Harald Sunde, representanter for Forsvaret og inviterte gjester.

I desember 2010 donerte familien Austlids eksemplar av Krigskorset med sverd til Krigsskolen, der det i dag inngår i skolens historiske samling.

Minnet om Eiliv Austlid

Minnet om Eiliv Austlid har fått en stadig tydeligere plass i norsk krigshistorie. I flere tiår var hans innsats omstridt og delvis misforstått, preget av tidlige kilder som la ansvaret for hendelsen ved Dombås på Austlids vurderinger. De nye vitnesbyrdene som kom frem fra 1980‑tallet og fremover, bidro til å korrigere dette bildet og løfte frem hans faktiske rolle: en offiser som handlet resolutt for å beskytte landets øverste myndigheter i en kritisk situasjon.

Historisk rehabilitering

Austlids sak ble etter hvert et symbol på behovet for å rette opp feilaktige historiske narrativer. Arbeidet som ble gjort av soldater, lokalhistorikere og familien, førte til en omfattende gjennomgang av hendelsesforløpet ved Dombås. Denne prosessen avdekket at Austlid ikke handlet uaktsomt, men tvert imot tok en beslutning som var avgjørende for at regjeringen kunne unnslippe tyske styrker.

Rehabiliteringen ble fullført med tildelingen av Krigskorset med sverd i 2009, som rettet opp en historisk urett som hadde stått i over seks tiår.

Minnesmerker og lokal forankring

Minneparken ved Bjørkhol fungerer i dag som et viktig lokalt minnesmerke. Minnesteinen hedrer både Austlid og de mennene som fulgte ham i kamp 15. april 1940. Parken brukes jevnlig ved markeringer knyttet til felttoget i 1940 og lokal krigshistorie.

Austlids historie har også fått en sentral plass i lokalhistoriske publikasjoner, foredrag og minnemarkeringer i Gausdal, Stange og Dovre. Hans innsats er i dag en integrert del av fortellingen om motstand, flukt og kamp i Gudbrandsdalen våren 1940.

Etterlatte og videre arv

Austlids familie har vært sentral i arbeidet med å dokumentere og formidle hans historie. Donasjonen av Krigskorset med sverd til Krigsskolen i 2010 sikrer at utmerkelsen bevares som en del av den norske militære tradisjonen. Den fungerer som et konkret symbol på både Austlids innsats og den lange prosessen som ledet frem til hans endelige anerkjennelse.

Hans barn og barnebarn har fortsatt å bidra til formidlingen av historien, og sørget for at Austlids navn og handlinger ikke går tapt i den bredere fortellingen om andre verdenskrig i Norge.