Vidkun Quisling

Vidkun Quisling var norsk offiser, diplomat og politiker, kjent som leder for Nasjonal Samling (NS) og som ministerpresident under den tyske okkupasjonen av Norge. Hans navn er internasjonalt blitt synonymt med landsforræderi. Etter krigen ble han dømt til døden og henrettet på Akershus festning i oktober 1945.

Tidlig liv og karriere

Quisling ble født i Fyresdal i Telemark. Han utdannet seg ved Krigsskolen og Generalstabsskolen og gjorde tjeneste som offiser. På 1910‑ og 1920‑tallet arbeidet han i humanitære og diplomatiske oppdrag i Russland og Ukraina, blant annet for Fridtjof Nansen. Han ble senere forsvarsminister i regjeringene Mowinckel (1931–1933).

Nasjonal Samling

I 1933 stiftet Quisling partiet Nasjonal Samling, inspirert av europeiske fascistiske bevegelser. Partiet fikk liten oppslutning, men Quisling fortsatte å bygge opp organisasjonen og søkte støtte fra Tyskland.

9. april 1940 og kuppforsøket

Da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940, gjennomførte Quisling et radiokupp der han erklærte seg som statsleder og forsøkte å overta makten. Kuppet fikk ingen praktisk betydning, men gjorde ham til en sentral figur for okkupasjonsmakten.

Ministerpresident

Fra 1942 ledet Quisling den såkalte «nasjonale regjeringen» under tysk kontroll. Han arbeidet for å nazifisere Norge, innførte en rekke totalitære tiltak og samarbeidet tett med Reichskommissar Josef Terboven. Quisling var også medansvarlig for arrestasjonen og deportasjonen av norske jøder i 1942.

Landssvikoppgjøret

Etter frigjøringen i mai 1945 ble Quisling arrestert og stilt for retten. Han ble dømt for landssvik, mord og ulovlig maktovertakelse. Høyesterett opprettholdt dødsdommen, og Quisling ble henrettet ved skyting på Akershus festning 24. oktober 1945.

Ettermæle

Quislings navn er internasjonalt blitt et begrep for forræderi og kollaborasjon. Hans rolle under okkupasjonen gjør ham til en av de mest omstridte skikkelsene i norsk historie.