Rolf Sevaldsen

Rolf Sevaldsen var en norsk frontkjemper og senere medlem av Sonderabteilung Lola, bedre kjent som Rinnanbanden, en kollaboratørgruppe som arbeidet for det tyske sikkerhetspolitiet (SD) under andre verdenskrig. Han tjenestegjorde som frivillig på Østfronten og ble rekruttert til Henry Rinnans virksomhet i 1944. Etter krigen ble han dømt for landssvik.

Sevaldsen ble født i Kristiansund som sønn av bakermester Kasper Sevaldsen og Martha Aspen. Han ble døpt og konfirmert i Nordlandet kirke. Da Kristiansund ble bombet i april 1940, ble familien evakuert til Batnfjord.

I april 1941 ble han beordret til arbeid på Ørlandet flyplass, men reiste kort tid etter til sin søster i Trondheim, hvor han begynte som lærling ved et smelteverk. Det var i denne perioden han meldte seg frivillig til fronttjeneste, motivert av en sterk antipati mot bolsjevismen som han utviklet under vinterkrigen mellom Finland og Sovjetunionen.

Han meldte seg til Den norske legion i juli 1941 og ble sendt til Tyskland for militær utdanning.

Sevaldsen tjenestegjorde ved Leningradfronten fra januar 1942 til mars 1943. Han ble såret flere ganger og til slutt dimittert som delvis invalid.

Under tjenesten ble han:

• forfremmet til Unterscharführer (sersjant)
• dekorert med Jernkorset av 2. klasse
• tildelt Stormmerket, Sårmerket i sølv og Østmedaljen

Han vendte tilbake til Trondheim i 1943.

I januar 1944 kom Sevaldsen i kontakt med Henry Rinnan gjennom kameraten Per Wiik. Han ble ansatt i Rinnans organisasjon og begynte opplæring i telegrafi. Etter kort tid ønsket han å trekke seg, blant annet på grunn av sin avsky for brutaliteten han ble vitne til, spesielt i Østby‑saken. Da Rinnan nektet ham å slutte, meldte han seg i stedet til Luftwaffe.

Våren 1944 ble Sevaldsen sendt til Rørvik for å undersøke motstandsarbeid. Han rapporterte til Rinnan at den tyske Hafenkapitan Backer var villig til å gi våpen og opplysninger til norske patrioter. Dette førte til:

• massearrestasjoner i Nærøy og Vikna
• at Backer og flere tyskere ble fjernet fra sine stillinger – sannsynligvis likvidert

Dette ble en av de mest alvorlige sakene knyttet til Rinnanbandens virksomhet.

Mot slutten av 1944 ble Sevaldsen en del av en intern opposisjonsgruppe mot Rinnan, sammen med Per Wiik, Ivar Grande og Alex Lange. Gruppen planla å likvidere Rinnan, men forsøket ble aldri gjennomført.

Da Joralf Borgan ble likvidert av Rinnan, ble Sevaldsen arrestert i august 1944 og fengslet på Misjonshotellet i Trondheim. Han ble løslatt i desember samme år.

Etter løslatelsen arbeidet han for den tyske agenten Gemmecke, og utførte etterretningsoppdrag i Kristiansund. Samtidig forsøkte han å advare enkelte personer mot å samarbeide med Rinnanbanden.

Den 17. mai 1945 deltok Sevaldsen og Per Wiik, sammen med den tyske underoffiseren Albrecht, i et væpnet angrep på en fangeleir ved Dombås. Målet var å befri frontkjemperen Truls Larsen, som de fryktet kunne bli henrettet.

Iført tyske uniformer og bevæpnet med pistol, karabin og maskinpistol:

• overrumplet de vaktene
• tok seg inn i leiren
• avfyrte skudd som skadet flere personer

Aksjonen ble utført etter en natt med omfattende drikking, ifølge Wiik. Albrecht ble senere dømt for sin rolle, mens Wiik og Sevaldsen ble tatt av hjemmefrontstyrkene kort tid etter.

Ved krigens slutt forsøkte Sevaldsen, Wiik og Thor Dåe Rogstad å rømme fra Trondheim med falske pass, men ble pågrepet ved Dombås.

Under rettssaken i 1945:

• erkjente Sevaldsen sin tilknytning til Rinnanbanden
• hevdet at han kun hadde deltatt i mindre oppdrag
• innrømmet sin frontkjempertjeneste og mottatte utmerkelser

Han var ansatt i banden fra januar til februar 1944 og ble dømt til 12 års fengsel, redusert fra 15 år av Høyesterett.

Rolf Sevaldsen døde 16. desember 1980 i Kristiansund.