Olga Marie Sørensen

Olga Marie Sørensen (født Olga Marie Olsdatter Wilmann) var en norsk kvinne som under den tyske okkupasjonen av Norge fikk en indirekte tilknytning til Sonderabteilung Lola, bedre kjent som Rinnanbanden, gjennom sin datter Kitty Margrete og leieboeren Ivar Grande. Selv om hun aldri var medlem av gruppen, ble hjemmet hennes brukt som møtested for Henry Rinnans virksomhet i perioden 1942–1943. Etter krigen ble hun dømt til 3 ½ års fengsel.

Tidlig liv og familie

Olga Marie Olsdatter Wilmann vokste opp i Orkdal. Som 20‑åring giftet hun seg med den jevnaldrende slakter og pølsemaker Martin Teodor Sørensen (f. 27. mai 1898 i Flekkefjord). Året etter fikk de datteren Kitty Margrete.

Familien bodde i Strinda, der ektemannen drev et røykeri i Trondheim. Olga arbeidet på kontoret i virksomheten. I 1938 bygde ekteparet et hus i Innherredsveien 125 (i dag Lossiusvegen 18). Da de ble separert og senere skilt i 1941, overtok Olga huset som særeie.

Hun leide ut andre etasje, mens hun selv bodde i første etasje – en leilighet med tre rom og kjøkken.

Tilknytning til Rinnans virksomhet

Olga Sørensen ble aldri medlem av Nasjonal Samling eller Rinnanbanden, men fikk likevel en indirekte rolle i gruppens virksomhet.

Leieboeren Ivar Grande

Hennes senere svigersønn, Ivar Grande, politimann og ansatt i Grensepolitiet, leide et rom hos henne. Han flyttet inn på nyåret 1942 etter at ekteskapet hans hadde gått i oppløsning på grunn av forholdet til Olgas datter Kitty.

Bruk av boligen som møtested

Høsten 1942 ble Kittys leilighet i Erling Skakkes gate 52 for kjent som dekkadresse for møter Henry Rinnan hadde med motstandsfolk som trodde han var en av dem. Rinnans nestkommanderende, Ivar Grande, fikk i oppdrag å finne et nytt møtested.

Grande spurte da Olga om han kunne bruke stuen hennes når han fikk besøk av flere, siden hans eget rom var lite og dårlig oppvarmet. Hun sa ja, og første møte fant sted med personer som hadde kommet med sørgående hurtigrute.

Virksomheten fortsatte frem til mars 1943.

Kjennskap til aktiviteten

Det er uklart hvor mye Olga visste om hva som foregikk. Hun var klar over at datteren og leieboeren var nasjonalsosialister, men hevdet at hun oppfattet samlingene som sosiale besøk. Hun deltok ikke selv, mottok ingen betaling, og det ble aldri utført vold eller tortur i huset.

Hun forklarte at hun først forsto alvoret da to unge menn ble arrestert i hjemmet 30. november 1942, av tysk sikkerhetspoliti sammen med Rinnan, Dolmen og Østby.

Etter krigen

Olga Sørensen ble dømt 20. september 1946 til 3 ½ års fengsel for sin rolle i å ha stilt hjemmet til disposisjon for Rinnans virksomhet. Hun sonet straffen fra 10. januar til 17. november 1947. Soningsstedet er ikke kjent.

Etter løslatelsen giftet hun seg på nytt, men ble enke i 1960.

Det siste året av sitt liv bodde hun nær datteren i Stockholm. Hun døde i 1990 og ble begravet på Skogskyrkogården i Stockholm, sammen med datteren Kitty og hennes siste ektemann.