Ole Wehus

Ole Wehus (født 25. juni 1909 i Kristiansand, død 10. mars 1947 i Oslo) var en norsk statspolitimann som ble dømt for tortur og landssvik under andre verdenskrig. Etter krigen ble han dømt til døden og henrettet.

Wehus ble født i Kristiansand som sønn av Ole O. og Maren Wehus, født Eriksen. Han gikk først på folkeskolen og deretter to år på middelskolen, men fullførte ikke. I 1926 gikk han et halvt år på handelsgymnasiet i Kristiansand. Etter dette arbeidet han i foreldrenes skinnforretning fram til 1939.

Nasjonal Samling

Wehus meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1934. I 1937 var han med på å etablere Kristiansands lag av frivillig norsk Arbeidstjeneste. Sent i 1939 meldte han seg som frivillig til fronten i vinterkrigen i Finland. Han ble utnevnt til undersersjant i 1940, men fikk lungebetennelse og ble sendt hjem uten å ha deltatt i kamp.

Tysk tjeneste

Wehus ble ansatt i det norske statspolitiet (STAPO) 7. april 1942. Han forsøkte å melde seg inn i Germanske-SS Norge og senere Den norske legion, men ble nektet av Statspolitiet. I 1942 begynte han å arbeide for SIPO og fungerte som tolk for Gestapo i Kristiansand.

Kort tid etter oppdaget Gestapo at han hadde egenskaper de ønsket å utnytte, og han ble satt til forhør og systematisk tortur av nordmenn på Arkivet i Kristiansand. Det finnes bevis for at Wehus gikk lenger i torturen enn det han ble instruert om.

Landssvikoppgjøret

Etter krigen ble Wehus stilt for retten under landssvikoppgjøret. Saken startet i lagmannsretten i Kristiansand 20. november 1946. Tiltalen omfattet en rekke torturtilfeller, overlagt drap på Leif Tofte og deltagelse i henrettelsen av Ragnvald Andersen etter en ulovlig dom. Statsadvokaten la ned påstand om dødsstraff.

Lagmannsretten dømte ham til livsvarig tvangsarbeid under dissens, der tre av lagdommerne stemte for dødsstraff. Statsadvokaten anket dommen til Høyesterett, som enstemmig fastsatte straffen til dødsstraff.

Henrettelse

Ole Wehus ble henrettet 10. mars 1947 på Akershus festning i Oslo.

Han er ofte beskrevet som den verste torturisten i Norge under andre verdenskrig, nest etter Henry Rinnan.