Odd Ivan Bjerkan

Odd Ivan Bjerkan var en norsk frontkjemper og senere medlem av Sonderabteilung Lola, bedre kjent som Rinnanbanden, Gestapos norske infiltrasjons- og provokatørgruppe under andre verdenskrig. Etter krigen ble han dømt til 12 års tvangsarbeid og tap av almen tillit for bestandig. Han var tiltalt som nummer 27 i rettsoppgjøret mot Rinnanbanden.

Bjerkan vokste opp i Kristiansund og dro til sjøs i utenriksfart etter endt skolegang. I 1938 vendte han tilbake til Norge. Under det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 befant han seg i Bergen, klar til å reise med en konvoi til England.

Senere samme år fikk han hyre på skipet Sverre Sigurdssøn, som ble minesprengt ved juletider. Etter denne dramatiske hendelsen tok han jobb som vaktmann på et tysk bekledningslager i Trondheim.

I 1942 meldte Bjerkan seg inn i Nasjonal Samling (NS) og vervet seg som frivillig til fronttjeneste på Østfronten. Han tjenestegjorde først i Finland med 1. skikompani, og returnerte deretter til fronten vinteren 1943–44.

Han ble dimittert fra tjenesten i september 1944.

På vei hjem fra fronten i 1944 møtte Bjerkan frontkjemperen Kåre Mæhre, som nevnte muligheten for arbeid i et «sivilt statspoliti». Kort tid etter ble han kontaktet av Sverre Alberg, som inviterte ham til Trondheim for å møte Henry Rinnan.

Bjerkan var først skeptisk. Han ble advart av frontkjemperen Rolf Sevaldsen, og trakk seg. Men etter press og overtalelse fra Alf Aune, som allerede arbeidet for Rinnan, takket han likevel ja.

Bjerkan utførte flere oppgaver for Rinnanbanden, blant annet:

• provokasjonsreiser til Kristiansund og Orkanger
• arbeid som skipper på en båt chartret av den tyske krigsmarine (januar–februar 1945)
• vakttjeneste ved Rinnans hovedkvarter i Jonsvannsveien 46 i Trondheim

Rinnan beskrev ham senere som «udugelig som etterretningsmann», noe som kan ha bidratt til at han fikk en mildere straff enn flere av de andre medlemmene.

Under landssvikoppgjøret ble det lagt fram bevis for at Bjerkan hadde deltatt i mishandling av fanger, men retten vurderte hans rolle som mindre brutal enn mange av de andre i banden.

Formildende omstendigheter:

• han tilsto sin skyld
• han krevde ikke betenkningstid
• han aksepterte dommen umiddelbart – den eneste av de tiltalte som gjorde det

Bjerkan ble dømt til:

• 12 års tvangsarbeid
• tap av almen tillit for bestandig

Han sonet straffen og ble senere løslatt.

Odd Ivan Bjerkan døde 7. juli 1978.