Max Emil Gustav Rook

Max Emil Gustav Rook var en tysk‑norsk tolk og hjelpepolitimann for Sicherheitspolizei (SIPO) i Bergen under den tyske okkupasjonen av Norge. Han ble etter krigen dømt til døden for grov tortur og mishandling av norske fanger, og var én av 25 nordmenn som ble henrettet i landssvikoppgjøret.

Bakgrunn og yrkesliv

Rook ble født i Berlin i 1888 og innvandret til Norge i 1913. Han arbeidet som murer og etablerte eget firma i Bergen i 1917. Firmaet gikk konkurs i 1931, og Rook livnærte seg deretter som murersvenn og ved ulike småjobber i Bergen og omegn. Han ble norsk statsborger i 1928. Kort etter ankomsten til Norge giftet han seg med en norsk kvinne, og paret fikk fire barn mellom 1918 og 1924.

Virke under okkupasjonen

I juni 1940 ble Rook ansatt som tolk ved avdeling IV hos Kommandeur der Sicherheitspolizei und des SD (KdS) i Bergen. Avdelingen arbeidet mot kommunister, illegale aviser og sabotasjegrupper i Bergen, Hordaland og Sogn og Fjordane. Rook forsøkte i 1942 å melde seg inn i det tyske nazistpartiet NSDAP, men ble avvist fordi han var norsk statsborger. Han meldte seg i stedet inn i Nasjonal Samling.

Rook fikk raskt et rykte som en av de mest brutale forhørerne i Bergen. Han ledet avhør og deltok i omfattende tortur av norske fanger, og ble av både vitner og medtiltalte beskrevet som nærmest sadistisk i sin opptreden. Flere av de mest alvorlige mishandlingssakene i Bergen ble knyttet direkte til ham.

Domfellelse og henrettelse

Gulating lagmannsrett dømte Rook til døden 12. februar 1946 for mishandling, legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med farlig redskap. Høyesterett avviste anken hans enstemmig. Etter at hans søknad om benådning ble avslått av Kongen i statsråd 31. mai 1946, ble han henrettet ved skyting på Sverresborg i Bergen 5. juni 1946. Henrettelsen ble utført av en politi‑eksekusjonspelotong ledet av politiinspektør Ingebret Drag.