Kaare Martinsen

Kåre Martinsen var en norsk frontkjemper og provokatør som under andre verdenskrig ble tilknyttet Sonderabteilung Lola, bedre kjent som Rinnanbanden. Han ble rekruttert i november 1943 og deltok i en rekke spionasje‑, provokasjons‑ og arrestasjonsaksjoner. Etter krigen ble han dømt til livsvarig tvangsarbeid for landssvik.

Martinsen ble født i Trondheim 28. november 1917. Han arbeidet som vulkanisør og hadde også erfaring som bygningsarbeider. Før krigen deltok han som sanitetsmann i vinterkrigen i Finland (1939–1940).

Under felttoget i Norge i 1940 var han involvert i kamphandlinger i Nord‑Trøndelag. I 1941 forsøkte han å flykte til Sverige, men ble arrestert i Brekken.

I november 1941 vervet Martinsen seg til Den norske legion. Etter en øvelsesleir i Hallingdal ble han sendt til Tyskland og deretter til Leningradfronten, hvor han ble såret.

Senere ble han overført til SS Pansergrenaderregiment Norge, og tjenestegjorde på østfronten frem til han ble dimittert i oktober 1943.

Martinsen ble rekruttert til Rinnanbanden i november 1943 og arbeidet for gruppen frem til frigjøringen i mai 1945. Under Henry Rinnans ledelse samarbeidet banden tett med det tyske sikkerhetspolitiet (SD).

Martinsen deltok i:

• spionasje og infiltrasjon
• provokasjonsreiser
• arrestasjoner av motstandsfolk
• etterforskning og kartlegging av illegale grupper

Han var involvert i flere av gruppens mest alvorlige aksjoner, blant annet på Dombås og i Gudbrandsdalen.

Etter Tysklands kapitulasjon i mai 1945 forsøkte Martinsen å flykte fra Trondheim sammen med andre medlemmer av Rinnanbanden. Flukten mislyktes, og han ble arrestert 14. mai 1945 i Verdalsfjellene.

I landssvikoppgjøret ble han:

• tiltalt som nummer 22
• funnet skyldig i samarbeid med tyskerne
• dømt for deltakelse i tortur, arrestasjoner og provokasjonsaksjoner

Martinsen fikk livsvarig straffearbeid og begynte soningen i Akershus landsfengsel 3. august 1947. Det er ikke kjent når han ble løslatt.

Martinsen ble regnet som en av de mest fremtredende medlemmene av Rinnanbanden. Etter soningen levde han et liv utenfor offentligheten. Han døde 4. juni 1991.