Inga Lerfald

Inga Elvina Lerfald var en norsk kvinne tilknyttet Sonderabteilung Lola, bedre kjent som Rinnanbanden, under den tyske okkupasjonen av Norge. Hun var ansatt i gruppen fra 1942 til frigjøringen i 1945. Lerfalds deltakelse ble gradvis redusert fra 1943, angivelig på grunn av økende motvilje mot arbeidet. Hun begikk selvmord i 1967.

Bakgrunn

Lerfald ble født i Sparbu i 1921 som datter av sagbruksarbeider Edvard Lerfald (1892–1965) fra Hegra og Anna Sofie Hoås (1893–1933) fra Lånke. Moren døde da Inga var 12 år gammel, og hun ble deretter plassert hos fremmede i hjemkommunen.

Fra 1938 viste hun sympati for Nasjonal Samling, men meldte seg aldri inn i partiet. Under krigen mistet hun jobben som serveringsdame ved Hærens arbeidsskole på Værnes da Luftwaffe tok over flyplassen i april 1940.

Rinnanbanden

I mars 1942 ble Lerfald ansatt av Henry Rinnan som kontor‑ og hushjelp i Sonderabteilung Lola, som var underlagt Sicherheitsdienst i Trondheim. Hun var dermed med fra etableringen av gruppen.

Lerfald ble sendt på ulike oppdrag langs kysten og til andre deler av landet, og utviklet seg etter hvert til en nyttig agent for Rinnan. Fra 1943 ble aktiviteten hennes trappet ned, og hun hevdet senere at dette skyldtes økende motvilje mot arbeidet og metodene hun ble involvert i.

Rettssak og dom

Under landssvikoppgjøret etter krigen ble Lerfald stilt for retten. 20. september 1946 ble hun dømt av Frostating lagmannsrett til tvangsarbeid på livstid, etter at aktor hadde lagt ned påstand om dødsstraff.

Hun begynte soningen 4. august 1947 og ble løslatt fra Bredtveit kvinnefengsel 21. desember 1951. Hun var den siste av kvinnene fra Rinnanbanden som ble løslatt.

Etter krigen og død

Lite er kjent om Lerfalds liv etter løslatelsen. På 1960‑tallet arbeidet hun som hushjelp hos en enkemann i Brunlanes, og i 1964 giftet hun seg med ham. Høsten 1967 tok hun sitt eget liv ved å skyte seg med stesønnens salongrifle. Hun ble 46 år gammel.