Harald Grøtte

Harald Grøtte (1920–1947) var norsk frontkjemper og medlem av Sonderabteilung Lola under den tyske okkupasjonen. Han ble dømt til døden for krigsforbrytelser begått i tjeneste for okkupasjonsmakten og henrettet ved skyting på Kristiansten festning 12. juli 1947.

Liv og virke

Grøtte vokste opp hos sin mormor og senere hos en tante, i en familie der flere var tilsluttet Nasjonal Samling. Han meldte seg inn i NS i 1941 og vervet seg samme år til Den norske legion. Etter opplæring i Tyskland ble han sendt til Riga‑fronten. Han var ugift og arbeidet blant annet som transportarbeider, maler og butikkbetjent.

I begynnelsen av 1944 sluttet Grøtte seg frivillig til Sonderabteilung Lola, en enhet tilknyttet Sicherheitsdienst (SD) i Trondheim. Han fylte ut innmeldelsesskjema, avla taushetsløfte og deltok i enhetens virksomhet, inkludert væpnede aksjoner og provokatørarbeid. Han hadde også tilknytning til Germanske SS og utførte vakttjeneste.

Rettssaken og henrettelsen

Under rettssaken ble Grøtte anklaget for medvirkning til drap, væpnede angrep og grov tortur. Frostating lagmannsrett dømte ham til døden 20. september 1946, og Høyesterett opprettholdt dommen 13. mai 1947. Lagmannsretten anbefalte benådning, men dette ble avslått ved kongelig resolusjon 11. juli 1947.

Grøtte ble henrettet ved skyting på Kristiansten festning 12. juli 1947.