Einar Olav Christiansen Dønnum

Einar Olav Christiansen Dønnum (19. april 1897–22. april 1947) var avdelingsleder i Statspolitiet under den tyske okkupasjonen av Norge. I landssvikoppgjøret ble han dømt for tortur, mishandling og medvirkning til henrettelser av norske motstandsfolk, og ble skutt på Akershus festning i april 1947.

Før krigen arbeidet Dønnum som bestyrer og søndagsskolelærer i Filadelfiamenigheten i Oslo. Han måtte forlate menigheten etter et seksuelt forhold til en 17‑åring, noe som var uforenlig med hans stilling. Utenfor menigheten drev han skraphandel og kjøp og salg av brukte klær.

Karriere i Statspolitiet

Dønnum meldte seg inn i Nasjonal Samling i november 1940 og begynte året etter som midlertidig konstabel i politiet. Etter en kort periode i Ordenspolitiet kom han til overvåkingsavdelingen, en forløper til Statspolitiet. 1. juni 1941 ble han overført til Statspolitiet, og etter flere forfremmelser ble han politifullmektig 1. september 1944. Han fikk også kriminalteknisk utdannelse ved «Führerschule der Sicherheitspolizei» i Berlin.

I deler av tjenesten var han avgitt til det tyske sikkerhetspolitiet. Fra september 1942 til mars 1943 arbeidet han som tolk og etterforsker for tyskerne.

Dønnum opptrådte både som Stapo‑mann og provokatør i arbeidet med å rulle opp motstandsbevegelsen. Han var involvert i en rekke saker der motstandsfolk ble grovt torturert og mishandlet, og deltok selv i en eksekusjonsgruppe som henrettet norske motstandsfolk.

Mål for motstandsbevegelsen

Dønnums virksomhet gjorde ham etter hvert til en utstøtt og truet person. Han ble mislikt internt i Stapo fordi han også etterforsket egne kolleger. Hjemme opplevde han en splittet familie: kona og døtrene sympatiserte med motstandsbevegelsen, og Dønnum flyttet til slutt ut. Sønnen fulgte faren og fikk selv jobb i Stapo.

Motstandsbevegelsen satte Dønnum på sine likvidasjonslister, og det ble gjort flere forsøk på å ta livet av ham. I februar 1942 forsøkte Osvald‑gruppen å sprenge huset hans i Vollsveien 45 på Jar. Bomben gikk av, men ingen ble skadet. I august samme år ble det plassert en sprengladning koblet til telefonen på Stapos lokalkontor i Henrik Ibsens gate. En annen Stapo‑mann ble drept, mens Dønnum unnslapp.

Oppgjøret etter krigen

Da krigen gikk mot slutten, flyktet Dønnum og sønnen til Sverige. Begge ble pågrepet av svensk politi og utlevert til Norge i juli 1945.

I landssvikoppgjøret ble Dønnum dømt for legemsbeskadigelse, mishandling, medvirkning til drap og legemsbeskadigelse med farlig redskap. Han fikk dødsdom og ble henrettet på Akershus festning 22. april 1947.

Sønnen ble også dømt etter krigen for mishandling av fanger. Han fikk seks års tvangsarbeid og ble løslatt 18. desember 1948 fra Gulskogen tvangsarbeidsleir.