Arne Braa Saatvedt

Arne Braa Saatvedt var en norsk frontkjemper og senere tjenestemann for Statspolitiet under den tyske okkupasjonen av Norge. Han ble dømt til døden i landssvikoppgjøret for grov mishandling og tortur, og henrettet på Akershus festning 20. oktober 1945. Han var blant de første som ble henrettet etter krigen.

Bakgrunn og krigstjeneste

Saatvedt ble født i Oslo 13. september 1922. Han meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1940, kort etter den tyske invasjonen. I november 1941 vervet han seg som frontkjemper til 5. SS‑Divisjon «Wiking», en av de mest kjente norske frontkjemperavdelingene på Østfronten. Senere tjenestegjorde han i 23. SS‑Panzergrenadierregiment «Norge».

I 1943 ble han tolk og etterforsker for det tyske sikkerhetspolitiet på Lillehammer, der han raskt fikk et rykte som en brutal og hensynsløs tjenestemann.

Virke i Statspolitiet

Som medlem av Statspolitiet deltok Saatvedt i arrestasjoner, avhør og mishandling av norske borgere. Vitnemål etter krigen beskrev ham som en av de mest voldelige aktørene i Lillehammer‑miljøet. Erik Veum dokumenterer i Nådeløse nordmenn: Gestapo en rekke episoder der Saatvedt deltok i grov tortur, blant annet mot en 44 år gammel kvinne som ble slått, sparket, kastet mellom tjenestemenn og slått bevisstløs med gummikølle og skaftet på en treøks. Episoden illustrerer brutaliteten som preget hans virke.

Rettssaken og henrettelsen

Eidsivating lagmannsrett dømte Saatvedt 14. august 1945 for ulovlig frihetsberøvelse, legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med farlig redskap. Dommen var dødsstraff. Høyesterett opprettholdt dommen, og han ble henrettet ved skyting på Akershus festning 20. oktober 1945, bare fem måneder etter frigjøringen.