Alfred Erlandsen

Erlandsen var ansatt i Gestapo, og ble dømt til døden for totur i rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig. Avisen kaller ham "en av våre verste krigsforbrytere" (Kilde: Kongsberg Dagblad 04.02.1947)

Oppsummering fra VGs artikkel "Torturerte sine landsmenn: Veum: Dette er Gestapos verste norske sadister"

Alfred Erlandsen
23 år. Oslo.
Født 1919.
Medlem av Nasjonal Samling (NS) 1941.
Jobbet tidligere som lagersjef.
Tolk og etterforsker ved det tyske sikkerhetspolitiet i Oslo fra april 1943.
Deltok under avhør der arrestanter ble torturert til døde.
Domfelt ved Høyesterett 1948 for blant annet mishandling, legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med farlig redskap, til tvangsarbeid på livstid.

* Løslatt 1953.

Et av de styggeste eksemplene Veum henter frem i boken er overgrepene mot en 37 år gammel Oslo-kvinne, utført av Alfred Erlandsen.

Kvinnen blir arrestert 6. november 1944, mistenkt for å ha bistått en etterlyst motstandsmann med å flykte. Erlandsen avhører henne.

«Han går brutalt til verks, og slår henne flere ganger i ansiktet med knyttneven. Etter en stund setter han seg ned ved siden av henne og legger hodet hennes ned i fanget sitt. Der tar han tak i håret hennes og lugger henne kraftig, mens han presser hodet hennes ned mot skrittet sitt. I tillegg drar han henne rundt i avhørsrommet etter det lange håret slik at «store hårtafser løsnet».

Mot slutten av avhøret tar Erlandsen frem en pistol og truer med å skyte kvinnen. Til slutt griper tyskerne inn, og Erlandsen fengsles. Han sitter inne til frigjøringen 8. mai 1945.

Dødsdømt under rettsoppgjøret etter andre verdenskrig.

Hovedårsak: Drap og tortur.
Tilhørighet: Sipo.
Dødsdom falt 31.03.1947.
Benådet 07.12.1948.
Tvangsarbeid på livstid, løslatt 5. desember 1953.