Kampene i Gratangen

Kampene i Gratangen i april og mai 1940 var blant de hardeste og mest dramatiske trefningene på norsk jord under den andre verdenskrig. Slaget var en del av de norske og allierte forsøkene på å gjenerobre Narvik fra de tyske okkupasjonsstyrkene. Gratangen ble et av de mest kritiske områdene i kampene om kontrollen i Nord-Norge.

Den glemte massakren – 25. april 1940
Dette regnes som den mest tapsbringende enkelthendelsen under felttoget i Gratangen. Trønderbataljonen (I/IR12) rykket over Fjordbotneidet i et voldsomt uvær med snøstorm. Soldatene var utslitte og tok nattely i hus og låver i Øvre Gratangsdalen og på Moan-gårdene. Tidlig om morgenen 25. april ble de overrasket og angrepet av østerrikske alpejegere. Angrepet endte i katastrofe: 34 norske soldater ble drept, rundt 60 såret og nærmere 180 tatt til fange.

Involverte avdelinger og strategisk betydning
Gratangen var en nøkkelposisjon for å hindre tysk framrykning nordover mot Bardu og videre inn i Troms. Norske styrker som deltok inkluderte Trønderbataljonen, Altabataljonen og skolekompaniet fra Harstad. Tyske styrker besto av general Eduard Dietls østerrikske bergjegere som hadde rykket ut fra Narvik og Bjerkvik. Senere kom også franske alpejegere (Chasseurs Alpins) inn i kampene og deltok i de harde fjellstridene for å presse tyskerne tilbake.

Tap og sivile lidelser
Krigshandlingene i Gratangen førte til store tap. Totalt mistet 56 norske og minst 22 franske soldater livet innenfor kommunens grenser under felttoget. Sivile ble også rammet. 11 sivile mistet livet, blant annet da hurtigruteskipet Dronning Maud ble bombet og senket av tyske fly ved Foldvik 1. mai 1940, mens skipet var i sanitetstjeneste. Tyske styrker tok også sivile som gisler og brukte dem som levende skjold under forflytninger.

Minnet i dag
Minnet om kampene holdes i hevd gjennom Minnelunden i Gratangsbotn og flere krigsminnebautaer rundt om i kommunen. Gratangen står i dag som et av de mest markante symbolene på de harde kampene i Nord-Norge våren 1940.