Den offisielle norske kapitulasjonsavtalen

Trondheimsavtalen var den formelle militære kapitulasjonen mellom den norske og den tyske overkommandoen under felttoget i Norge i 1940. Avtalen ble undertegnet 10. juni 1940 på Britannia Hotell i Trondheim, som da var under tysk kontroll. Den markerte slutten på den organiserte norske motstanden i Nord‑Norge, men avsluttet ikke krigen mellom Norge og Tyskland – den fortsatte i eksil gjennom regjeringen i London.

Bakgrunn for kapitulasjonen

Etter det tyske angrepet 9. april 1940 ble Sør‑Norge raskt besatt. Norske styrker fortsatte kampene i Nord‑Norge, støttet av britiske og franske tropper. Da de allierte trakk seg ut av Narvik i begynnelsen av juni, stod de gjenværende norske styrkene alene. Regjeringen hadde allerede flyktet til Storbritannia og fortsatte krigen derfra.

Den norske militære ledelsen i Nord‑Norge så ingen mulighet til videre kamp og gikk inn i forhandlinger med den tyske overkommandoen. Forhandlingene og signeringen fant sted på Britannia Hotell, som tyskerne hadde tatt i bruk som hovedkvarter i Trondheim.

Avtalens parter

• Tysk representant: Oberst Erich Buschenhagen, generalstabsoffiser i den tyske overkommandoen i Norge.

• Norsk representant: Oberstløytnant Rasmus Roscher‑Nielsen, fra den norske generalstaben.

Avtalen ble inngått på vegne av den norske 6. divisjon, som hadde kjempet i Nord‑Norge.

Hovedinnhold i Trondheimsavtalen

Avtalen ga norske styrker relativt ærefulle betingelser, som anerkjennelse for deres motstand i Nord‑Norge. De viktigste punktene var:

1. Nedleggelse av våpen

Alle norske stridskrefter skulle legge ned våpnene og ikke ta dem opp igjen mot Tyskland eller dets allierte så lenge krigen pågikk.

2. Utlevering av krigsfanger

Norske styrker skulle umiddelbart utlevere tyske krigsfanger og gi oversikt over sårede og bortførte fanger.

3. Overlevering av materiell

Alt militært materiell – våpen, ammunisjon, kjøretøy, drivstoff, skip over 100 tonn – skulle overleveres i ubeskadiget stand. Tyskerne forpliktet seg til å frigjøre transportmidler som var nødvendige for sivil forsyning.

4. Hjemsendelse av soldater

Offiserer, underoffiserer og menige som ikke var yrkesmilitære skulle få vende hjem. Yrkesmilitære måtte velge mellom:

• å avgi æresord om ikke å ta opp våpen igjen, eller

• å gå i krigsfangenskap.

Avtalens betydning

Selv om avtalen formelt avsluttet den norske motstanden i Nord‑Norge, avsluttet den ikke krigen mellom Norge og Tyskland. Regjeringen, Stortingets presidentskap og kongen hadde allerede markert en klar motstandslinje og fortsatte kampen fra London.

Etter krigen ble avtalen et sentralt dokument i landssvikoppgjøret. Personer som hevdet at Norge ikke lenger var i krig etter 10. juni 1940 fikk ikke medhold; jurister og historikere har i stor grad tolket avtalen som en begrenset militær kapitulasjon, ikke en politisk eller nasjonal overgivelse.

Britannia Hotell – stedet der Norge kapitulerte

Britannia Hotell i Trondheim sentrum fungerte under krigen som hovedkvarter for den tyske overkommandoen i Midt‑Norge. Det var her den formelle kapitulasjonen ble signert 10. juni 1940. Hotellet er dermed et av de mest historisk betydningsfulle stedene i Norge knyttet til felttoget i 1940.

Oppsummering

Trondheimsavtalen var den militære kapitulasjonen som avsluttet kampene i Norge i juni 1940. Den ble undertegnet på Britannia Hotell i Trondheim og regulerte nedleggelse av våpen, utlevering av materiell og hjemsendelse av soldater. Avtalen var militær, ikke politisk, og Norge fortsatte krigen fra London.