Altmark-affæren

Et tysk hjelpeskip på vei hjem

14. februar 1940 kom det tyske hjelpeskipet Altmark inn på norsk territorialfarvann ved Fosenhalvøya. Skipet hadde vært støttefartøy for lommeslagskipet Admiral Graf Spee i Sør-Atlanteren, og om bord befant det seg 299 britiske krigsfanger fra handelsskip som Graf Spee hadde senket.

I tråd med folkeretten fikk Altmark seile gjennom norsk farvann under eget navn og flagg, eskortert av en norsk torpedobåt. Da norske myndigheter ønsket å inspisere skipet, nektet den tyske kapteinen. Admiral Carsten Tank-Nielsen ønsket derfor å nekte Altmark passasje gjennom Bergen krigshavn, slik nøytralitetsreglene krevde. Kommanderende admiral Henry Diesen opphevet ordren i frykt for britisk aksjon, og Altmark fikk passere krigshavnen – i strid med norske nøytralitetsbestemmelser.

Jakten: Britene oppdager Altmark

Dagen etter ble Altmark oppdaget av britiske fly. Seks britiske jagere satte kursen mot skipet, og 16. februar avskar jageren HMS Cossack Altmark og forsøkte å stoppe det. Altmark søkte tilflukt i Jøssingfjorden i Rogaland, en trang og islagt fjord mellom Flekkefjord og Egersund. Der ble det beskyttet av de norske torpedobåtene Skarv og Kjell, samt sikringsbåten Firern.

Bordingen: Britene slår til

Klokken 22.20 samme kveld gikk HMS Cossack inn i fjorden, til tross for protester fra de norske fartøyene. Ingen norske skip åpnet ild. Altmark forsøkte å bakke mot Cossack for å hindre bording, men gikk i stedet på grunn. Britiske styrker bordet skipet, og en kort kamp fulgte. Seks tyskere ble drept, flere ble såret, og én av de sårede døde senere på sykehus. Norske vitner hevdet at tyskerne ikke besvarte den britiske ilden.

Britene frigjorde de 299 britiske fangene og forlot fjorden med dem om bord.

Reaksjonene: Diplomatiske protester

Hendelsen utløste sterke reaksjoner. Tyskland protesterte og hevdet at Norge ikke hadde oppfylt sine nøytralitetsplikter, siden de norske torpedobåtene ikke forsøkte å stoppe Cossack. Norge svarte at en nøytral stat ikke har plikt til å hindre nøytralitetskrenkelser når den står overfor en klart overlegen militær styrke. Norske myndigheter protesterte også overfor britene, som hevdet at de kun hadde krenket norsk nøytralitet i teknisk forstand og at de hadde den moralske retten på sin side.

Selv om Altmark som statsskip hadde rett til å nekte ransaking, var det et brudd på norske nøytralitetsregler å la skipet passere Bergen krigshavn. Dette ga likevel ikke britene rett til å gripe inn på egen hånd.

Konsekvensene: Veien mot invasjonen

Altmark‑saken fikk stor strategisk betydning. Hendelsen overbeviste Hitler om at Norge ikke var i stand til å håndheve sin nøytralitet, og at britene var villige til å operere aggressivt i norsk farvann. Fem dager etter hendelsen, 21. februar 1940, fikk general Nikolaus von Falkenhorst ordre om å planlegge en invasjon av Norge og Danmark. Operasjon Weserübung ble gjennomført 9. april 1940.

Altmark‑saken var en dramatisk nøytralitetskrise som avslørte Norges sårbare posisjon mellom stormaktene. Hendelsen kombinerte juridiske dilemmaer, militære provokasjoner og diplomatiske konflikter, og ble en direkte forløper til den tyske invasjonen av Norge.

Hendelsen ble et dramatisk brudd på norsk nøytralitet og inngikk i den politiske og militære opptakten til angrepet på Norge.