Krigsgravplass · Oslo

Vestre gravlund (Oslo)

Historikk Under 2. verdenskrig ble falne fra ulike nasjonaliteter gravlagt i egne felt eller blant ordinære graver på Vestre gravlund. I årene etter 2. verdenskrig ble det foretatt flere gravflyttinger, både internt på gravlunden og til/fra andre gravplasser. I det nordøstre hjørnet av gravlunden er det nå egne gravfelt for falne fra ulike nasjoner, i tillegg til flere frittstående monumenter. Se oversiktskart under fanen Bilder. Samveldestatene (Commonwealth) 102 falne fra Samveldestatene (Commonwealth) under 2. verdenskrig er gravlagt i et eget felt på gravlunden (A på kartet). Gravene er markert med individuelle gravminner i hvit portlandstein. I bakkant av feltet står Cross of Sacrifice, avduket i november 1949 av general Otto Ruge. På utsida av gravfeltet, vendt mot Cross of Sacrifice, står et minnesmerke reist av Oslo by til minne om soldater fra Commonwealth som mistet livet i Norge under 2. verdenskrig. Minnesmerket viser en sørgende kvinne, og ble avduket av H.M. Kong Olav i juni 1960. Sovjetunionen Dagens sovjetiske krigsgravfelt (D på kartet) ble anlagt høsten 1947. I oktober 1947 ble urnene til 145 sovjetiske falne gravlagt på dette gravfeltet. Blant dem var døde som tidligere hadde vært gravlagt på Gilhusodden, Eggemoen, Skien, Trandumskogen, Stavern, Bragdøya og Haslemoen, og andre steder på Vestre gravlund. På gravfeltet står også «Hovedmonumentet over falne sovjetiske soldater», som det felles gravminnet kalles den første tida. Dette er utformet av billedhogger Kolbjørn Sørlie og hogd i Iddefjord-granitt av N.S. Beer i Fredrikstad. Minnesmerket ble avduket på Sovjetunionens nasjonaldag 07.11.1947. H.K.H. Kronprins Olav foretok avdukingen, og til stede ved seremonien var også aambassadør Afanasiev, en militærdelegasjon under general Sergejev og norske sivile og militære representanter. I oktober 1945 ble urnene til 145 sovjetiske falne ble gravlagt på dette feltet i oktober 1947. En del av disse hadde tidligere vært gravlagt andre steder på Vestre gravlund. I 1953-58 ble 187 sovjetiske som tidligere hadde vært gravlagt på andre steder på Østlandet, gravlagt på dette feltet. De ble flyttet hit fra Gardermoen (61 døde), Nissedal kirkegård (1), Gol kirkegård (4), Mellom-Bolærne (28), Mysen kirkegård (1), Rygge kirkegård (1), Råholt kirkegård i Eidsvoll (2), Seegård kirkegård i Snertingdal (1), Sem kirkegård (2), Nordre gravlund i Skien (1), Stavern (44), Trandum (36), Trysil kirkegård (1), Vardås fort (2) og Åmot kirkegård (2). Ytterligere tre fra Stavern ble gravlagt her i 1972. I alt er 335 sovjetiske falne gravlagt på dette feltet. Anlegget ble renovert i 2020 av Oslo kommune på oppdrag fra Kulturdepartementet. I den forbindelse ble det reist 13 nye gravminner hvor navnene på 293 av de gravlagte er inngravert, samt et informasjonselement i samme utforming som gravminnene. Nederland På det nederlandske feltet (C på kartet) er 23 falne gravlagt. Gravene er markert med individuelle gravstøtter. I bakkant av gravene står et monument utformet av Cor van Kralingen. Gravfeltet ble innviet 03.04.1957. Avisa Nationen skriver neste dag: «Til stede var de nederlandske ambassadører i Oslo og Stockholm, medlemmer av det diplomatiske corps i Oslo, den nederlandske forening, ambassadens personell og de falnes pårørende. Den norske regjerning fra representert ved forsvarsminister Handal, Oslo kommune ved ordfører Rolf Stranger og viseordfører Toralv Øksnevad. De forskjellige forsvarsgrener og Kirke- og Undervisningsdepartementet var også representert. […] Deltagerne i sørgehøytideligheten gikk deretter i prosesjon med garden i spissen til krigskirkegården. Her ble monumentet av billedhoggeren Cor van Kralingen, Rotterdam, avduket av en av de pårørende.» I flere år stod det også minnesteiner (av samme utforming som gravstøttene) over 14 nederlandske døde som er gravlagt andre steder eller som forsvant på sjøen. Disse er tatt bort under, og de døde er minnet i Nederland. Polen 35 polske falne er gravlagt på Vestre gravlund. Det polske gravfeltet (F på kartet) ble etablert i 1953. Gravminnet er reist i 1957. Til Vestre gravlund er overført polske falne andre steder i Sør-Norge: Egersund gravlund (13), Eiganes (2), Lyngdal kirkegård (6), Oddernes kirkegård (2), Dovre kirkegård (2), Porsgrunn østre kirkegård (1), Idd kirkegård (1), Åndalsnes gravlund (1), Tonstad kyrkjegard (1), Vanse kirkegård (1), Botne kirkegård (1) og fra tidligere gravsteder på Vestre gravlund (3). Overføringene skjedde i 1953. I tillegg var én tidligere overført til Vestre gravlund fra Bragdøya. Norge Norsk gravfelt (K på kartet). I tillegg er motstandsmennene Martin Linge og Gregers Gram gravlagt på Vestre gravlund (se markeringer på kartet). Danmark På det danske feltet (E på kartet) er det gravlagt 12 personer, døde i årene 1940–1943. De var tidligere gravlagt på Stordalen kirkegård (Meråker) (1 avdød), Vestre gravlund (Våge) (1), Farsund kirkegård (1), Kalstad kirkegård (Skåtøy) (1) og Havstein krigskirkegård (Trondheim) (8). Overføringene til Vestre gravlund skjedde i 1958. Gravminnet over de danske falne er utformet av billedhogger Gunnar Janson, og ble innviet 22.10.1962. Innvielsen skjedde under en høytidelighet som også omfattet innvielsen av gravminner over svenske falne og over ukjente. På gravminnet står det 13 navn. I tillegg til de 12 gravlagte, står også (in memoriam) en person som er gravlagt på Sødorp gamle kyrkjegard i Nord-Fron. Sverige På det svenske feltet (G på kartet) er det gravlagt fire falne fra 1940, tidligere gravlagt på Ytre Rendal kirkegård, Florø kirkegård, Strøm kirkegård og Mo kirkegård (Rana). Overføringene til Vestre gravlund skjedde i perioden 1958–1962. På gravstedet er det reist et felles gravminne utformet av billedhogger Gunnar Janson. Gravminnet ble innviet 22.10.1962, samtidig som innvielsen av det danske gravminnet og gravminnet over ukjente falne. Like ved de svenske gravene ble det i 1970 reist et minnesmerke (H på kartet) med navnene på 92 svenske borgere som falt for Norge under 2. verdenskrig. Minnesmerket ble avduket 07.05.1970, og omfatter både soldater fra 1940, motstandsfolk og sjøfolk. Ukjent Gravminnet over ukjente falne (I på kartet) er utformet av billedhogger Gunnar Janson, og ble innviet 22.10.1962. Dette skjedde under samme høytidelighet som innvielsen av gravminnene over svenske og danske falne. På gravfeltet for ukjente falne hviler to personer som tidligere var gravlagt ved Ogna. Minnesmerker (uten graver) I tillegg er det reist minnesmerker over falne fra flere land: Frankrike: Minnesteinen over franske soldater som falt i Norge (L på kartet) ble avduket 27.05.1980 av Maurice Plantier, fransk statssekretær for krigsveteraner. En offisiell fransk delegasjon på ca. 15 personer og 550 franske veteraner og pårørende deltok i høytideligheten. Jugoslavia: Minnesmerket over jugoslaviske falne i Norge (B på kartet) er utformet av Nils Aas, og ble avduket 29.11.1976 av H.M. Kong Olav. Aftenposten skriver neste dag: «Armégeneral Kosta Nadj var president Titos personlige utsending ved høytideligheten. Han holdt hovedtalen ved avdukingen. […] Nærmere 100 jugoslaviske partisaner var til stede ved avdukingen sammen med blant andre 25 jugoslaviske barn som er på besøk i Oslo. Det er Norsk-jugoslavisk samband som har tatt initiativet til reisingen av monumentet.» USA: Minnesmerket over amerikanske falne (M på kartet) ble avduket 08.05.1975. Det britiske samveldets styrker:

Oslo, Oslo Norge
Sist oppdatert 12.08.2026 10:07 24 visninger

Om stedet

Historikk Under 2. verdenskrig ble falne fra ulike nasjonaliteter gravlagt i egne felt eller blant ordinære graver på Vestre gravlund. I årene etter 2. verdenskrig ble det foretatt flere gravflyttinger, både internt på gravlunden og til/fra andre gravplasser. I det nordøstre hjørnet av gravlunden er det nå egne gravfelt for falne fra ulike nasjoner, i tillegg til flere frittstående monumenter. Se oversiktskart under fanen Bilder. Samveldestatene (Commonwealth) 102 falne fra Samveldestatene (Commonwealth) under 2. verdenskrig er gravlagt i et eget felt på gravlunden (A på kartet). Gravene er markert med individuelle gravminner i hvit portlandstein. I bakkant av feltet står Cross of Sacrifice, avduket i november 1949 av general Otto Ruge. På utsida av gravfeltet, vendt mot Cross of Sacrifice, står et minnesmerke reist av Oslo by til minne om soldater fra Commonwealth som mistet livet i Norge under 2. verdenskrig. Minnesmerket viser en sørgende kvinne, og ble avduket av H.M. Kong Olav i juni 1960. Sovjetunionen Dagens sovjetiske krigsgravfelt (D på kartet) ble anlagt høsten 1947. I oktober 1947 ble urnene til 145 sovjetiske falne gravlagt på dette gravfeltet. Blant dem var døde som tidligere hadde vært gravlagt på Gilhusodden, Eggemoen, Skien, Trandumskogen, Stavern, Bragdøya og Haslemoen, og andre steder på Vestre gravlund. På gravfeltet står også «Hovedmonumentet over falne sovjetiske soldater», som det felles gravminnet kalles den første tida. Dette er utformet av billedhogger Kolbjørn Sørlie og hogd i Iddefjord-granitt av N.S. Beer i Fredrikstad. Minnesmerket ble avduket på Sovjetunionens nasjonaldag 07.11.1947. H.K.H. Kronprins Olav foretok avdukingen, og til stede ved seremonien var også aambassadør Afanasiev, en militærdelegasjon under general Sergejev og norske sivile og militære representanter. I oktober 1945 ble urnene til 145 sovjetiske falne ble gravlagt på dette feltet i oktober 1947. En del av disse hadde tidligere vært gravlagt andre steder på Vestre gravlund. I 1953-58 ble 187 sovjetiske som tidligere hadde vært gravlagt på andre steder på Østlandet, gravlagt på dette feltet. De ble flyttet hit fra Gardermoen (61 døde), Nissedal kirkegård (1), Gol kirkegård (4), Mellom-Bolærne (28), Mysen kirkegård (1), Rygge kirkegård (1), Råholt kirkegård i Eidsvoll (2), Seegård kirkegård i Snertingdal (1), Sem kirkegård (2), Nordre gravlund i Skien (1), Stavern (44), Trandum (36), Trysil kirkegård (1), Vardås fort (2) og Åmot kirkegård (2). Ytterligere tre fra Stavern ble gravlagt her i 1972. I alt er 335 sovjetiske falne gravlagt på dette feltet. Anlegget ble renovert i 2020 av Oslo kommune på oppdrag fra Kulturdepartementet. I den forbindelse ble det reist 13 nye gravminner hvor navnene på 293 av de gravlagte er inngravert, samt et informasjonselement i samme utforming som gravminnene. Nederland På det nederlandske feltet (C på kartet) er 23 falne gravlagt. Gravene er markert med individuelle gravstøtter. I bakkant av gravene står et monument utformet av Cor van Kralingen. Gravfeltet ble innviet 03.04.1957. Avisa Nationen skriver neste dag: «Til stede var de nederlandske ambassadører i Oslo og Stockholm, medlemmer av det diplomatiske corps i Oslo, den nederlandske forening, ambassadens personell og de falnes pårørende. Den norske regjerning fra representert ved forsvarsminister Handal, Oslo kommune ved ordfører Rolf Stranger og viseordfører Toralv Øksnevad. De forskjellige forsvarsgrener og Kirke- og Undervisningsdepartementet var også representert. […] Deltagerne i sørgehøytideligheten gikk deretter i prosesjon med garden i spissen til krigskirkegården. Her ble monumentet av billedhoggeren Cor van Kralingen, Rotterdam, avduket av en av de pårørende.» I flere år stod det også minnesteiner (av samme utforming som gravstøttene) over 14 nederlandske døde som er gravlagt andre steder eller som forsvant på sjøen. Disse er tatt bort under, og de døde er minnet i Nederland. Polen 35 polske falne er gravlagt på Vestre gravlund. Det polske gravfeltet (F på kartet) ble etablert i 1953. Gravminnet er reist i 1957. Til Vestre gravlund er overført polske falne andre steder i Sør-Norge: Egersund gravlund (13), Eiganes (2), Lyngdal kirkegård (6), Oddernes kirkegård (2), Dovre kirkegård (2), Porsgrunn østre kirkegård (1), Idd kirkegård (1), Åndalsnes gravlund (1), Tonstad kyrkjegard (1), Vanse kirkegård (1), Botne kirkegård (1) og fra tidligere gravsteder på Vestre gravlund (3). Overføringene skjedde i 1953. I tillegg var én tidligere overført til Vestre gravlund fra Bragdøya. Norge Norsk gravfelt (K på kartet). I tillegg er motstandsmennene Martin Linge og Gregers Gram gravlagt på Vestre gravlund (se markeringer på kartet). Danmark På det danske feltet (E på kartet) er det gravlagt 12 personer, døde i årene 1940–1943. De var tidligere gravlagt på Stordalen kirkegård (Meråker) (1 avdød), Vestre gravlund (Våge) (1), Farsund kirkegård (1), Kalstad kirkegård (Skåtøy) (1) og Havstein krigskirkegård (Trondheim) (8). Overføringene til Vestre gravlund skjedde i 1958. Gravminnet over de danske falne er utformet av billedhogger Gunnar Janson, og ble innviet 22.10.1962. Innvielsen skjedde under en høytidelighet som også omfattet innvielsen av gravminner over svenske falne og over ukjente. På gravminnet står det 13 navn. I tillegg til de 12 gravlagte, står også (in memoriam) en person som er gravlagt på Sødorp gamle kyrkjegard i Nord-Fron. Sverige På det svenske feltet (G på kartet) er det gravlagt fire falne fra 1940, tidligere gravlagt på Ytre Rendal kirkegård, Florø kirkegård, Strøm kirkegård og Mo kirkegård (Rana). Overføringene til Vestre gravlund skjedde i perioden 1958–1962. På gravstedet er det reist et felles gravminne utformet av billedhogger Gunnar Janson. Gravminnet ble innviet 22.10.1962, samtidig som innvielsen av det danske gravminnet og gravminnet over ukjente falne. Like ved de svenske gravene ble det i 1970 reist et minnesmerke (H på kartet) med navnene på 92 svenske borgere som falt for Norge under 2. verdenskrig. Minnesmerket ble avduket 07.05.1970, og omfatter både soldater fra 1940, motstandsfolk og sjøfolk. Ukjent Gravminnet over ukjente falne (I på kartet) er utformet av billedhogger Gunnar Janson, og ble innviet 22.10.1962. Dette skjedde under samme høytidelighet som innvielsen av gravminnene over svenske og danske falne. På gravfeltet for ukjente falne hviler to personer som tidligere var gravlagt ved Ogna. Minnesmerker (uten graver) I tillegg er det reist minnesmerker over falne fra flere land: Frankrike: Minnesteinen over franske soldater som falt i Norge (L på kartet) ble avduket 27.05.1980 av Maurice Plantier, fransk statssekretær for krigsveteraner. En offisiell fransk delegasjon på ca. 15 personer og 550 franske veteraner og pårørende deltok i høytideligheten. Jugoslavia: Minnesmerket over jugoslaviske falne i Norge (B på kartet) er utformet av Nils Aas, og ble avduket 29.11.1976 av H.M. Kong Olav. Aftenposten skriver neste dag: «Armégeneral Kosta Nadj var president Titos personlige utsending ved høytideligheten. Han holdt hovedtalen ved avdukingen. […] Nærmere 100 jugoslaviske partisaner var til stede ved avdukingen sammen med blant andre 25 jugoslaviske barn som er på besøk i Oslo. Det er Norsk-jugoslavisk samband som har tatt initiativet til reisingen av monumentet.» USA: Minnesmerket over amerikanske falne (M på kartet) ble avduket 08.05.1975. Det britiske samveldets styrker:

Gravlagte

100 personer
NavnOriginalt navnNasjonalitetLevetid
(?) Ah Kee britisk?–1940
(?) Baranov(?) Барановsovjetisk?–?
(?) Bukrejev(?) Букреевsovjetisk1903–1945
Afanasij GajenkoАфанасий Гаенкоsovjetisk1908–1945
Akhat Abdurakhmanovitsj GalejevАхат Абдурахманович Галеевtatarsk1915–1944
Albin Deropolsk1926–1945
Aleksandr GladkinАлександр Гладкинsovjetisk1905–1945
Aleksandr Fjodorovitsj GaltsevАлександр Федорович Гальцевrussisk1910–1943
Aleksej Ananjevitsj DenisovАлексей Ананьевич Денисовrussisk1903–1943
Andrej Jegorovitsj BryksinАндрей Егорович Брыксинrussisk1915–1944
Antonie Hendrik Coops nederlandsk1918–1945
Antoon Bom nederlandsk1918–1941
Arthur Gwynne Davies britisk?–1945
Bogusław Gajdapolsk1922–1944
Boris BelasjovБорис Белашовsovjetisk1895–1944
Charles Gavaghan britisk?–1945
Cyril Francis Beer britisk?–1941
David William Cooper britisk?–1945
Desmond Charles Firth britisk?–1941
Dmitrij Matvejevitsj BasmanovДмитрий Матвеевич Басмановrussisk1921–1942
Douglas Evans britisk?–1945
Douwe Sikke Bangmanederlandsk1897–1945
E Graham britisk?–1945
Fjodor BabkovФедор Бабковsovjetisk1907–1944
Fjodor GetnikovФедор Гетниковsovjetisk1918–1944
Fjodor Andrejevitsj DjakovФедор Андреевич Дьяковrussisk1916–1943
Frank Bonner britisk?–1943
Frederick Brown britisk?–1945
Gordon Kenneth Carter britisk?–1942
Grigorij GertsikГригорий Герцикsovjetisk1915–1944
Grigorij Grigorjevitsj BalabanГригорий Григорьевич Балабанukrainsk1919–1943
Grigorij Silitsj DemurraГригорий Силич Демурраukrainsk1915–1942
Harold Alfred (Dick) Bell britisk?–1945
Harry Ainsworth britisk?–1945
Herbert Walter Fewkes britisk?–1941
Herbert William Curtis britisk?–1945
Hubertus Gerardus Dirixnederlandsk1902–1945
Ilja Timofejevitsj ButjakovИлья Тимофеевич Бутяковrussisk1910–1944
Ivan DimisenkoИван Димисенкоsovjetisk1920–1945
Ivan Akimovitsj GerasimenkoИван Акимович Герасименкоukrainsk1912–1944
Ivan Andrejevitsj GorinИван Андреевич Горинsovjetisk1921–1944
Ivan Lavrentjevitsj GetmanenkoИван Лаврентьевич Гетманенкоukrainsk1913–1942
Ivan Petrovitsj AbramovИван Петрович Абрамовrussisk1909–1943
Ivan Petrovitsj GatsenkoИван Петрович Гаценкоsovjetisk1910–1944
Jakov BrunilinЯков Брунилинsovjetisk1900–1944
Jakov Mikhajlovitsj GrebenkinЯков Михайлович Гребенкинrussisk1917–1943
James Frank Blackburn britisk?–1943
Jan Dirk Dolmannederlandsk1911–1941
Jefim Fjodorovitsj GorbatsjenkoЕфим Федорович Горбаченкоrussisk1903–1943
Jegor Vasiljevitsj BelkovЕгор Васильевич Бельковrussisk1913–1943
Jerzy Bichniewiczpolsk1914–1942
John Leonard Breed australsk?–1945
Kazimierz Buczekpolsk1913–1942
Kon. BortnikКон. Бортникsovjetisk?–1944
Leonid FominЛеонид Фоминsovjetisk1918–1944
Lionel James Douglas Gilyead britisk?–1945
Ludwik Budczykpolsk1927–1945
Maksim Afanasievitsj GontsjarovМаксим Афанасьевич Гончаровrussisk1906–1943
Maria Broersenederlandsk1918–1945
Martin BondarjМартин Бондарьsovjetisk?–1945
Mendel Gilbert Bloomfield britisk?–1941
Mikhail Jakovlevitsj DolmatovМихаил Яковлевич Долматовrussisk1905–1943
Nikolaj BakhilinНиколай Бахлилинsovjetisk1912–1944
Nikolaj Dmitrijevitsj GratsjevНиколай Дмитриевич Грачевrussisk1901–1944
Nikolaj Grigorjevitsj AnikejevНиколай Григорьевич Аникеевsovjetisk1917–1944
Nikolaj Jegorovitsj BangenНиколай Егорович Бангенsovjetisk1916–1943
Pavel AbakunovПавел Абакуновsovjetisk1913–1944
Pavel BarabasjПавел Барабашsovjetisk1926–1944
Peter Alexander Callaars nederlandsk1924–1944
Peter Frederick Joseph Boreham britisk?–1941
Pieter Brons nederlandsk1910–1943
Pjotr BotsmanovПетр Боцмановsovjetisk1916–1944
Pjotr Timofejevitsj BrujakinПетр Тимофеевич Бруякинrussisk1910–1944
Poul Erling Andersendansk1904–1943
Robert Elder Davidson britisk?–1945
Robert P Evans britisk?–1943
Roger Jean Marie Joseph Dagenais kanadisk?–1945
Ronald Alderson britisk?–1945
Semjon Jakovlevitsj BojkoСемен Яковлевич Бойкоrussisk1913–1943
Sergej BilikСергей Биликsovjetisk1895–1945
Sergej Romanovitsj AleksejevСергей Романович Алексеевsovjetisk1906–1942
Stepan Fjodorovitsj BondarenkoСтепан Федорович Бондаренкоrussisk1914–1943
Stepan Zakharovitsj BogdanovСтепан Захарович Богдановhviterussisk1921–1944
Thomas Dalrymple Brown britisk?–1945
Timofej BajeronovТимофей Байероновsovjetisk?–?
Trofim Ivanovitsj GavrilenkoТрофим Иванович Гавриленкоukrainsk1906–1943
Vasilij BirjukovВасилий Бирюковsovjetisk?–?
Vasilij BusjunovВасилий Бушуновsovjetisk1919–1945
Vasilij Fjodorovitsj AbibokВасилий Федорович Абибокhviterussisk1898–1944
Vasilij Ivanovitsj GlavinskijВасилий Иванович Главинскийrussisk1909–1943
Vasilij Jegorovitsj FedotovВасилий Егорович Федотовrussisk1909–1943
Vasilij Vasiljevitsj FjodorovВасилий Васильевич Федоровrussisk1906–1944
Viktor BelovВиктор Беловsovjetisk1921–1944
Vogeline Biedermann-Haringmannederlandsk1913–1945
Walter William Elliott britisk?–1945
Willem Beldmannederlandsk1924–1945
Willem Gijsbert van de Fliertnederlandsk1893–1943
William Henry Connor britisk?–1945
William Reginald Fee kanadisk?–1945
Zbigniew Gmitrzukpolsk1925–1945

Kommentarer 0

Åpne forumtråden

Ingen kommentarer ennå. Del gjerne lokalhistorie, minner eller kilder.

Samtale og bilder

Bidra til historien

Kommenter

Publiseres her og under Forum → Krigshistorie → Krigsgravplasser.

Legg til bilde

Last opp JPG, PNG eller WebP, eller legg inn en offentlig bilde-URL.

eller