Hestbrinken

Historikk Tidligere krigskirkegård på Hestbrinken i Saltdal, etablert etter freden i 1945 som felleskirkegård for tidligere gravplasser ved fangeleirer i Saltdal. Gravplassen lå på østsida av riksvegen mellom Rognan og Mo i Rana, ca. 1 km sør for gården Storjord i Saltdal. Anlegget ble planlagt av sokneprest L.M. Vågdal som formann i «Fangegravnemnda i Saltdal 1945», og tegnet av skogassistent Thore Sundby, Bodø. Vågdal utarbeidet en detaljert rapport med beskrivelse av anlegget, navnelister over de identifiserte, og informasjon om hvor de døde tidligere hadde vært gravlagt. I alt ble det gravlagt 693 personer på kirkegården, 682 sovjetiske og 11 jugoslaviske. Av disse ble 207 flyttet fra Bjørnelva, 101 fra Berghulnes, 133 fra Krokelva, 94 fra Lønsdal, 4 fra Kjemåga, 54 fra Pothus (derav 2 jugoslaviske), 21 fra Russånes, 70 fra Langånes og 9 jugoslaviske fra gravplass ved Polarsirkelen. En jordfestingsseremoni og minnegudstjeneste på Hestbrinken fant sted søndag 2. september 1945. I Nordlandspsoten 7. september heter det blant annet: Det var mange hundre mennesker som hadde funnet vegen til Hestbrinken søndag formiddag. En troppeavdeling stod oppstille inne på kirkegården, og rundt de 6 gravfeltene gikk folk og drysset blomster på gravene. Så lød Chopin's sørgemarsj og deretter sang koret, og forsamlingen sang en salme, hvoretter soknepresten leste begravelsesritualet og talte over teksten i Johs. Åpenb. 21. Under «Operasjon Asfalt» i 1951 ble 693 døde flyttet herfra til Tjøtta sovjetiske krigskirkegård, både de 682 sovjetiske og de 11 jugoslaviske. Minnesmerke Den tidligere gravplassen på Hestbrinken er i dag markert med et steinmonument med påskrift «Til minne om de sovjetiske soldater som mistet livet i Norge 1941–1945 og som var gravlagt her.» Monumentet ble reist i 1955, etter planer godkjent av partene i «Den blandede norsk-sovjetiske kommisjon» i 1954. Dette monumentet og tilsvarende på en del andre tidligere gravplasser er utformet av billedhoggeren Gunnar Janson🔗.